Riksarkivet

Riksarkivet har ansvaret for arkivene etter den statlige sentraladministrasjonen, altså departementer og direktorater mv., i tillegg til Høyesterett. Disse statsinstitusjonene har plikt til å avlevere sine arkiver til Riksarkivet når arkivsakene er blitt 25 år og er gått ut av administrativ bruk.
Riksarkivet oppbevarer også viktige arkiver etter privatpersoner og etter private virksomheter som bedrifter og organisasjoner. Riksarkivet ble opprettet i 1817.

Nærmere 117 000 hyllemeter (2007) arkivmateriale oppbevares i Riksarkivbygningens magasiner. Her er materiale tilbake til 1100-tallet og fra foreningstiden med Danmark, men det meste er fra etter 1814. Bestanden øker med omkring 5000 hyllemeter i året. Riksarkivet kan med rette betegnes som rikets kollektive hukommelse.

Riksarkivet stiller arkivmaterialet til disposisjon for publikum på lesesalen, som er åpen mandag - fredag hele året og lørdag hele skoleåret.

Se åpningstider for detaljert og oppdatert informasjon.

Besøkstallet på lesesalen var noe over 8 000 i 2007. Vi gjør også undersøkelser for publikum i enkelte saker og leverer kopier. Det mest brukte materialet finnes på mikrofilm. Riksarkivet utgir publikasjoner (bøker, tidsskrifter og småtrykk) med kilder, arkivinformasjon og arkivbestemmelser. For en nærmere beskrivelse av hva du kan forvente av oss, se Arkivverkets serviceerklæring for publikumstjenesten.

Riksarkivet er både et forvaltningsorgan og en vitenskapelig basert kulturverninstitusjon.

Vi har samlet fyldige beskrivelse av etatens oppgaver og tjenester på vårt hovedområde, www.arkivverket.no.

Digitalarkivet, som er Riksarkivarens nettsted for formidling av digitaliserte, søkbare kilder, er en tjeneste hvor alle institusjonene gir publikum direkte tilgang til hyppig brukt arkivmateriale som kirkebøker og folketellinger.