Privatarkiver

Begrepet "privatarkiv" omfatter en stor og mangfoldig gruppe arkiver med store innbyrdes forskjeller, både med hensyn til opphav, omfang og struktur. Det er derfor praktisk å dele dem inn i forskjellige kategorier etter arkivskaper.
Den vanligste inndelingen har vært

• bedriftsarkiver
• organisasjonsarkiver (foreningsarkiver)
• institusjonsarkiver
• personarkiver
• gårdsarkiver og samlinger

Arkivverkets oppgaver er primært knyttet til de offentlige arkivene. Men i tillegg har Arkivverket også en klar forpliktelse overfor privatarkiver med betydning for vår historie og vår nasjonale selvforståelse. Denne forpliktelsen kommer til uttrykk blant annet i Arkivloven og i Riksarkivarens retningslinjer for arbeidet med privatarkiver.

I tillegg til å ta imot og tilgjengeliggjøre arkiver fra private arkivskapere, skal Riksarkivaren v/Privatarkivseksjonen fungere som nasjonal koordinator for privatarkivarbeidet i landet. For å kunne oppfylle en slik oppgave, er vi avhengig av samarbeid med privatarkivmiljøet landet over. Derfor er det viktig at bevaringsinstitusjonene innrapporterer opplysninger om sine arkiver, så vel som sin bevaringspolitikk, sine avtaler og sine bevaringsplaner direkte eller via sine fylkeskoordinerende ledd til Riksarkivaren, slik at en helhetlig bevaringspolitikk blir mulig og realistisk å gjennomføre.

Riksarkivaren v/Privatarkivseksjonen skal være en ressurs for privatarkivinstitusjoner på alle nivåer og medvirke til et godt og fruktbart samarbeidsmiljø institusjonene imellom.

Vårt mål er at bevisstheten og kunnskapen rundt bevaring av privatarkiver øker. Vi ønsker også å bidra til at den faglige standarden for arbeidet blir hevet slik at arkivfaglige prinsipper og rutiner blir en selvfølgelig norm for alt arbeid med privatarkiver landet over.

Viktige samarbeidspartnere på privatarkivområdet er ABM-utvikling og Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP)