Om Arkivverket

De viktigste oppgavene til Arkivverket er å:

• ta vare på arkivmateriale fra statlige virksomheter
• gjøre materialet tilgjengelig for bruk
• føre tilsyn med arkivarbeidet i staten, fylkeskommunene og kommunene
• bidra til at private arkiver blir tatt vare på

Riksarkivarens myndighet er hjemlet i Arkivloven.

Arkivverket oppbevarer til sammen ca. 198 000 hyllemeter med arkivmateriale. Det aller eldste er fragmenter fra før år 1000, det nyeste arkivmaterialet er et par år gammelt. Her finnes sentrale kilder for så vel Norgeshistorien som for lokalhistorie. Vi har også materiale som kan dokumentere privatpersoners rettigheter og interesser på ulike vis. Riksarkivet og alle statsarkivene har lesesaler der folk kan bruke våre arkivsaker.

En del av våre dokumenter er nasjonale skatter i form av diplomer tilbake til 1100-tallet, vakre kart og skjellsettende dokumenter i vår nyere historie. Arkivverket kan med rette kalles nasjonens kollektive hukommelse.

Vår jobb er å sikre at arkivmaterialet blir håndtert og oppbevart forsvarlig før det avleveres til oss. Deretter skal vi sikre at det blir forsvarlig oppbevart og håndtert i overskuelig framtid.

Riksarkivet oppbevarer arkivene etter sentrale statlige myndigheter og andre landsomfattende embeter og institusjoner. I tillegg oppbevares det en rekke private arkiver fra bedrifter, organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner i Riksarkivet.

Statsarkivene oppbevarer arkiver etter lokale og regionale statlige myndigheter og dessuten private arkiver fra bedrifter, organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner. Det finnes statsarkiv i Hamar, Oslo, Kongsberg, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø.

I Arkivverket finner du også Digitalarkivet, som er vår felles inngang til edb-registrert arkivmateriale i Riksarkivet og statsarkivene.

Arkivverket hadde ved inngangen til 2008 241 ansatte (216 årsverk) fordelt på ulike personalgrupper som vitenskapelige arkivarer, saksbehandlere, kontoransatte og konserveringspersonale. Etaten står overfor store utfordringer, særlig ved at moderne arkiver i økende grad lagres på elektroniske medier.

Arkivverket og brukerne

Alle kan besøke våre lesesaler og arbeide med arkivsaker, enten det er til vitenskapelig forskning, for å undersøke juridiske rettigheter, drive slektsgranskning eller andre slags undersøkelser. Mange benytter seg av denne muligheten.

Vi kan også foreta undersøkelser for publikum i enkelte saker og levere kopier.

Det mest brukte materialet finnes på mikrofilm. Noe er også lagt ut som digitalisert materiale på Internett.

Historikk

Arkivverket er en virksomhet med lange tradisjoner. Riksarkivet ble opprettet i 1817. Det eldste statsarkivet, Trondheim, ble opprettet i 1850. Statsarkivet i Bergen kom til i 1885. Senere fikk vi statsarkiv i Oslo (1914), Hamar (1917), Kristiansand (1934), Stavanger (1970), Tromsø (1987) og Kongsberg (1994).

Henrik Wergeland var Norges første riksarkivar, han ble utnevnt i 1840. Fram til 1904 var riksarkivaren kun sjef for Riksarkivet. I 1904 ble han også øverste leder for statsarkivene. Arkivverket som etat ble 100 år i 2004.