Kilder

Dette arkivmaterialet stammer både fra den sentrale forvaltning, som oppbevares i Riksarkivet, og fra den regionale og lokale forvaltning, som oppbevares i statsarkivene. I tillegg oppbevarer både Riksarkivet og statsarkivene en god del arkivmateriale fra bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner. Disse kalles privatarkiver.

Arkivmaterialet, som gjerne også kalles kildemateriale, historiske kilder eller bare kilder, er sammen med arkivarenes kunnskaper om materialet Arkivverkets viktigste tilbud til publikum.

• Det tradisjonelle arkivmaterialet er tekstlig og papirbasert (f.eks. en protokoll eller en mappe med enkeltdokumenter)
• Andre typer materiale, først og fremst bildemateriale i form av kart, tegninger og fotografier
• En samling av gamle segl
• En stor samling med avskrifter av materiale oppbevart i det danske Rigsarkivet
• Nyere arkivmateriale vil også omfatte lydopptak, video og andre former for multimedia

Arkivkatalogene er Arkivverkets egen innholdsfortegnelse over arkivmaterialet. Katalogene er også tilgjengelige for brukerne, både som tradisjonelle papirkataloger i arkivlokalene og delvis som egne publikasjoner eller søkbare databaser på Internett.

De papirbaserte originalkildene i Arkivverket er håndskrevne og finnes i kun ett eksemplar i arkivets magasiner. Mye av det mest etterspurte og brukte kildematerialet er kopiert på ulike måter og medier (papirkopier, mikrofilm, digitalisering) for å bedre lesbarheten og tilgjengeligheten og spare originalkilden for slitasje. Noen bruksversjoner av kildemateriale er også til salgs.

Siden 1960-tallet har den norske statsforvaltningen benyttet seg av datamaskinsystemer som har skapt fremtidig arkivmateriale i digital form. Arkivverket har mottatt slikt materiale i begrenset omfang siden 1985. Volumet vil øke veldig i årene som kommer. Dette kalles digitalt arkivmateriale eller oftere elektroniske arkiver, i motsetning til digitalisert materiale.

Arkivverket har tilbudt søking i digitalisert kildemateriale via Internett siden 1998, fra Digitalarkivet. Tyngdepunktet i tilbudet så langt har vært transkribert folketellings-, kirkeboks- og emigrantmateriale fra 1800- og første del av 1900-tallet. Nå er mange kirkebøker skannet mange kirkebøker skannet lagt ut på Digitalarkivet. Etter hvert blir digitalt skapt arkivmateriale bli tilbudt gjennom Digitalarkivet.